Leif Nordhus, leder Madaster Norge I begynnelsen av juni kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med klimaregnskapet for 2020 som viste at Norges klimagassutslipp i fjor var på 50,0 millioner tonn.  Det er en nedgang på 3,2 prosent fra 2019, men er en mindre nedgang enn målet Norge hadde satt seg om maksimalt 48,6 millioner tonn utslipp. Dette er ikke godt nok. Byggenæringen, Norges største fastlandsnæring, står for rundt 15 prosent av utslippene, pluss medvirker til utslipp innenfor byggevarer, transport og arealbruk. Å lykkes med klimamålene vi har forpliktet oss til i Parisavtalen er viktig for Norge – og verden. Slik sikrer vi at den globale oppvarmingen ikke øker med mer enn 1,5 °C i dette århundret slik at vi risikerer å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Vi har kort tid på oss. Innen 2030 skal CO₂-utslippene i Europa reduseres med opp til 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Innen 2050 skal vi være et netto nullutslippssamfunn. Om vi ikke lykkes, fortsetter konsekvensen av global oppvarming; temperaturen på kloden stiger, polisen smelter, havet stiger og blir surere – og det blir mer ekstremvær.

BYGGENÆRINGEN ER EN KLIMAVERSTING Byggenæringen er den næringen som globalt står for de største CO₂-utslippene. 40 prosent av alt energiforbruk er fra byggenæringen, samt 40 prosent av forbruket av råmaterialer og 40 prosent av alt avfall som produseres. Byene står for de største utslippene. Dersom ikke BAE-næringen endres vil global oppvarming øke med 3°C. NØKKELEN ER OMSTILLING TIL SIRKULÆRØKONOMI Det viktigste verktøyet for å lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn i 2050 er omstilling til sirkulærøkonomi. Over 700 byer i 53 land har forpliktet seg til å halvere utslipp innen 2030, og null utslipp i 2050. For å oppnå dette prioriteres tiltak innen byggenæringen: sirkulær design, energieffektivitet, bruk av fornybare ressurser, gjenbruk og ombruk i nye og av eksisterende bygg, livssyklusvurderinger (LCA) i offentlige anbud, bruk av materialer med lite karbonavtrykk og reduksjon i avfall. EUs Green Deal er den viktigste strategien for å forebygge klimakrisen. I denne omfattende handlingsplanen for det grønne skiftet adresseres både problem og løsninger. Planen omhandler   hvordan å nå klimakrav, avfallshåndtering, ombruk av materialer, bruk av digital teknologi, digitalisering av miljøkriterier, klimaeffektiv infrastruktur, utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, energieffektive bygg og krav om å redusere farlige stoffer i avfall. Sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet for å lykkes med Green Deal. En omstilling fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at produkter skal få lengre levetid, resirkuleres og lages av materialer som kan ombrukes. Konkret så er det et mål i EU å renovere 35 millioner bygninger og skape 160 000 nye jobber i byggenæringen. Dette innebærer nye klimakrav i byggenæringen, nytt regelverk med krav til ombruk, sirkulære anbud og utslippsrapportering. Sirkulærøkonomi er også en av seks kategorier innenfor taksonomien for bærekraftig finans, som kartlegger hvilke aktiviteter som bidrar til bærekraft. Dette krever økt kunnskap – og samarbeid. MATERIALBANKER SOM LØSNING EU anbefaler innføring av bygg som materialbank nettopp for å få kunnskap om hva som øker ombruk og kutter CO₂-utslipp. I dag er barrierene mot økt ombruk av byggematerialer lite digitalisering, manuell uthenting av data, ikke innsikt i materialers verdi, vanskelig å følge materialers livsløp og mer. Her er vår digitale plattform Madaster helt unik. Madaster er bygget over ideen om at «avfall er materialer uten identitet».  Det er en digital plattform og register som kobler data og bidrar til forenkling nettopp av sirkularitet og ombruk av byggematerialer. Den inneholder ulike tjenester som; arkivmappe, materialpass, beregning av finansiell restverdi, miljøpåvirkning og sirkularitetsindikator. Det kommer også karbonkalkulator som viser hvor mye CO₂som er brukt i bygget – og hvor mye utslipp som spares ved ombruk. Madaster strukturerer materialer, produkter og byggedata til materialpass. Slik blir hvert bygg en materialbank. EU mener at å kartlegge bygg som materialbanker er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet. I Madaster kobles informasjon fra mange datakilder som BIM filer fra arkitekter og entrepenører, LCA-informasjon fra norske produktdatabaser, råvarepriser og informasjon om toksisitet. Dette gir en oversikt over miljøegenskaper og toksisitet av materialene i bygg, over gjenbrukskvalitet – sirkularindikator, og over finansiell restverdi i andrehåndsmarked. Vi ser også frem til at Madaster etter hvert kan beregne klimafotavtrykk gjennom en karbonkalkulator i plattformen. FORDELER MED EN SIRKULÆR BYGGENÆRING Ved kunnskap fra Madaster blir det lettere å planlegge sirkularitet for byggeiere, det blir lettere å designe for sirkularitet, å finansiere for sirkularitet og rett og slett utøve sirkularitet i byggenæringen. Det gir klare fordeler både for klima og miljø, finansielt og regulatorisk. Gjennom løsningene i Madaster kan selskap få lavere avskrivninger, riktigere balanseføring, gjøre smartere materialvalg og ombruke materialer enklere fordi finanskalkulatoren har gitt en restverdi på byggematerialene. Verdien av våre digitale løsninger for å måle sirkularitet, toksisitet, finansiell restverdi og etterhvert karbonutslipp gir rett og slett en mer klimavennlig og bærekraftig byggenæring. Næringen måles på avfallsreduksjon og utslippskutt. Det er motiverende å se hvordan våre materialpass bidrar til nettopp dette. SAMARBEID I ØKOSYSTEMET Omstillingen krever samarbeid på tvers. Vi i byggenæringen må jobbe for at data finnes i standard formater slik at de kan gjenbrukes i hele verdikjeden. Dette vil også kreve nye digitale løsninger og registrering av data.  Nå forteller jeg om Madaster på ulike arenaer i Norge, og det er interessant å få respons på hvordan Madaster faktisk utfyller andre bedrifter som jobber med det grønne skiftet. I den store EU-rapporten «Study on the development of a European Union framework for digital building logbooks» fra vinteren 2020 kommer det frem at Madaster er kanskje best posisjonert i Europa for de nye kravene til digitalisering og sirkularitet i byggenæringen. Det er inspirerende, men vi kommer ingen vei alene. Fremtidens byggekrav må løses med samarbeid og utvikling av et sirkulært digitalt økosystem. Først når vi samarbeider kan vi bidra til å forhindre global oppvarming. Byggenæringen har vært en klimaversting – men nå leder vi an i omstilling til sirkulær økonomi. Det vil gi effektive resultater.