Tenk deg at det eksisterer en oversikt over hvilke materialer og produkter som er brukt i hus, kontorer og broer? Og at når tiden kommer for å renovere eller rive disse byggene så kan alle materialene bli tilgjengelige for gjenbruk– enten på stedet eller i nye bygg – og kanskje med en helt annen funksjon.

Vinduer fra et sykehus blir ytterveggen til et lager, eller treverk fra en sykkelbane brukes i et møterom. Gjennom gjenbruk, ombruk og smart design vil registrerte byggematerialer og produkter ikke lenger havne på et stadig voksende avfallsfjell. For fem år siden var dette fortsatt en vill idé. Helt til dagen da arkitekt Thomas M. Rau og ledelsesrådgiver Pablo van den Bosch slo av en prat. Det ble oppstarten til Madaster, det digitale registret over byggematerialer. Madaster har siden oppstarten i Nederland i 2017 vokst til en digital plattform med over 16 millioner m2 bygget areal. Plattformen er operativ i fem europeiske land. Hvert land har forskjellige regler og forskrifter, og det krever ulike tilnærminger for å overbevise alle interessenter om at det eneste riktige svaret på ressursknapphet av råmaterialer er digitalisering innen bygg- og eiendomssektoren. Denne prosessen er ikke alltid lett, forteller Pablo van den Bosch, styremedlem Madaster, og alle administrerende direktører for Madaster i de ulike landene.

Fra idé til realisering

Ideen om et materialregister ble entusiastisk ønsket velkomment internasjonalt. – Konseptet med Madaster var virkelig annerledes, nyskapende, vidtrekkende og likevel helt logisk og overraskende enkelt. Så det manglet ikke på oppmerksomhet, forteller Van den Bosch om lanseringen i Nederland for fem år siden. Entusiasmen er der fortsatt bekrefter Marie Drange, administrerende direktør for Madaster Norge. – Til dags dato har jeg ikke møtt en eneste aktør med en negativ holdning til ideen om et materialregister. Likevel står ikke folk umiddelbart i kø for å faktisk begynne å implementere det, utdyper hun. Det er forståelig, ifølge Van den Bosch. – Ville du selv endret kurs fullstendig for noe nytt, selv om det ser ut til å gi perfekt mening?

«Jeg så raskt at registrering av materialer og produkter gir god mening. Men jeg skjønte ikke før senere at dette krevde en omstilling i bygg- anleggs- og eiendomssektoren. Og for meg er denne bevisstheten en inspirasjon for den videre utvidelsen av Madaster.»

— Pablo van den Bosch, styremedlem Madaster

 

Pionerer

For å få et skikkelig fotfeste i byggenæringen gikk Madaster på jakt etter frontløpere; pionerer som tør å fornye seg, og ikke blir holdt tilbake av tidsplaner, leveranser eller business cases. – Før Madaster lanseres i markedet i et nytt land så ser ledere i Madaster etter vår tids Kennedy´er – folk som; slik John F. Kennedy sa det i sin berømte månetale – ønsker å «gå på månen». På det tidspunktet hadde ikke han noen anelse om hvordan eller når, eller til hvilken pris. Vi vet alle det endelige resultatet, sier Van den Bosch. Et Kennedy-nettverk med 33 frontløpere danner ryggraden (vi har 33 ryggvirvler) i Madasters materialregister. Sammen muliggjør disse introduksjonen av Madaster i byggenæringen i nye land. Både Nederland og Tyskland brukte mindre enn ett år på å oppnå et sterkt Kennedy-nettverk. En ganske ekstraordinær bragd, ifølge Patrick Bergmann, administrerende direktør for Madaster Tyskland. – Jeg hadde ikke forventet at vi allerede etter bare elleve måneder ville ha 33 Kennedyer. Vi føler virkelig energien i vårt Kennedy-nettverk. Det er virkelig fantastisk, og ikke vanlig for en så tradisjonell sektor som den tyske byggebransjen. Dette er imidlertid ikke tilfelle i alle land. I Sveits var situasjonen annerledes, forteller Marloes Fischer, administrerende direktør for Madaster Sveits. – I Sveits var ikke sirkulær økonomi et kjent begrep i det hele tatt, og det ble i utgangspunktet sett på som en hype som kunne gå over.

Digitalisering

Selv om bygge- anleggs- og eiendomssektoren virker overbevist om digitaliseringens avgjørende rolle, er det fortsatt mye å hente. Ifølge Johan Klaps, administrerende direktør for Madaster Belgia, foregår mye bygging i Belgia uten bruk av BIM (bygningsinformasjonsmodellering). Også i Tyskland mangler digitalisering. – Både private selskaper og offentlige myndigheter jobber enda i ganske analoge prosesser. Før store mengder data om bygninger kan lastes opp, må analoge prosesstrinn erstattes med mer automatisert databehandling, sier Bergmann. Til og med i Norge, hvor vi leder an når det gjelder bruk av BIM i byggesektoren og har høyt digitaliseringsnivå, er mangel på data en bekymring. Ifølge Drange tilbyr partnerskapet med EPEA, det tyske selskapet for miljøsertifisering, en løsning: – EPEAs material- og produktdatabase inkluderer for tiden 187 materialer og produkter, noe som gjør den til det mest omfattende datasettet som er tilgjengelig. Omfanget av dette datasettet vokser stadig og kan utvides på forespørsel av brukere av Madaster-plattformen. Dette betyr at arkitektfirmaer ikke lenger trenger å lagre all informasjon og parametere i modellene sine, men er i stand til å beregne evalueringene uten mye ekstra innsats takket være koblingen til EPEA-databasen.

Lovfestede regler og forskrifter

Det faktum at lovpålagte regler og forskrifter kan fremskynde digitaliseringsprosessen i byggenæringen er noe Jeroen Broersma, administrerende direktør i Madaster Nederland, har sett de siste årene. – I Nederland gjør vi store fremskritt innen digitalisering, spesielt på grunn av forskrifter som krever digital rapportering for å oppfylle en viss standard, for eksempel MPG (environmental performance of buildings), BENG (nesten energinøytral bygning) og BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method). I tillegg gir subsidier som den nederlandske miljøinvesteringsrabatten (MIA) også oppmuntring, forteller Broersma. – Fra et innovasjonsperspektiv skaper det også verdier for byggenæringen gjennom smartere og mer effektiv materialbruk. Det fører til mindre avfall, reduserte feilkostnader, innsikt i miljøaspekter og gjør det mulig å demonstrere om man oppfyller vurderingskriteriene, for eksempel ESG-kriteriene (Environmental, Social and Governance) og EUs taksonomi, utdyper han. Van den Bosch legger til at samkjøring av regler i Europa og globalt, gjør det mye lettere for mange parter å gjøre endringer og bli mer sirkulære. – Vi opplever for tiden mye medvind i Europa. Det er stor bevissthet rundt at EU-kommisjonens Green Deal blant europeiske selskaper, forbrukere og myndigheter. Denne strategi for å forhindre global oppvarming innebærer at vi må endre måten vi håndterer naturressurser, byggematerialer og produkter på. Fischer i Sveits peker på at det også er nødvendig med initiativer fra byggenæringen for å fremskynde registreringen av bygninger i Madaster. – Det vil øke oppfatningen blant politikere om at det er relevant, og at de bør forplikte seg til det. Dessuten er initiativ fra industrien selv viktig for å få gode løsninger.

Madaster, den globale standarden?

Ifølge Van den Bosch er Madasters ambisjonsnivå høyt, men det vil ikke være nødvendig for Madaster å lage en slik standard selv. – Vi støtter alle eksisterende standarder, for eksempel ved å følge nøye med på hva forskere, beslutningstakere, sertifiseringsinstanser, standardiseringsinstitusjoner og selskap jobber med. Så snart en ny standard eller norm er etablert, vil vi innlemme den i plattformen vår. Dersom noen er interessert i å dra nytte av våre erfaringer, så deler vi dem mer enn gjerne. Og kanskje vil vi slik være med på å sette en slik global standard.